Vår historie - Alltid framover 
siden 1878 

Torghatten har en lang og stolt historie. Vi har samlet noen av de største begivenhetene.

1878

Gammelt svart hvitt fotografi av dampskipet DS Torghatten.

Dampen kom: DS Torghatten var et vakkert syn for sør-helgelendingene.

Begynnelsen

Dampskibet Torghatten Aktieselskab ble stiftet 3. januar 1878 av Ulrik Qvale fra Kvaløy i Brønnøy, Peder Knoph fra Terråk i Bindal og P. Tønder fra Rørøy. 15.november ankom dampskipet «Torghatten» – snart kalt «Dampen» – distriktets nye stolthet. Båten ble satt i rute på Sør-Helgeland, hadde postføring ombord, og rett til å føre postflagg.

1907

Svart-hvitt foto av dampskipet DS Heilhorn med svart røyk fra pipen.

Et vakkert skip: DS Heilhorn, her fotografert i Heimen i Bindal.

Flotte Heilhorn

I 1907 klarte en aksjonskomite med Kristian Qvale, Alfred Holst og Andersen Grimsø i spissen, å presse frem et vedtak om anskaffelse av et nytt og godt utstyrt skip som skulle gjøre ti mils fart.

Ørens verksted i Trondheim fikk en bestilling til en verdi av 82 000 kroner, ingen småsum i de dager. "Galmannsverk" karakteriserte enkelte optimismen. Heilhorn ble et vakkert skip med en moderat skorstein etter tidens skikk, åpen bro, røkesalong bak med en liten promenade på taket, og et stort og gildt fordekk for kreaturer og passasjerer.

1913

Portrett av fire menn ombord i skipet Torghatten.

Her ser vi los Ditmar Hansen, kaptein Helmer Andreasen, matros Jens Nøstvik og en reisende på broa på "Torghatten".

Navneendring

Dampskibet Torghatten Aktieselskab endrer navn til AS Torghattens Dampskibsselskab /v. Ulrik Quale, Brønnøysund.

1917

Svart-hvitt oversiktsbilde av Brønnøysund

MS Torghatten ved kai i Brønnøysund en gang på 60-70-tallet.

Flytting

Selskapet flytter fra Kvaløen til Brønnøysund. Lokalene til Torghatten AS ligger på kaikanten i Brønnøysund. I første etasje ligger TD-kiosken, og i etasjen over ligger hovedkontoret.

1930

Svart-hvitt fotografi av en gammel buss

Første bilrute

Torghattens første landbaserte rute starter med bilrute fra Brønnøysund til Vik i Sømna. Det var en historisk dag da selskapets første rutebilsjåfør, Jon Nielsen, like over nyttår i 1930 kunne sette seg ved rattet.

Sjøveis transport var på den tiden langt mer dominerende. Buss- og godsruter til lands måtte nødvendigvis vente på bedre veistandard, og ble først mer aktuelt i årene etter andre verdenskrig. Sør-Helgeland hang litt etter når det gjaldt å få gode nok veiforbindelser til å tåle busstransport.

1939

Flere dampskip til kai om vinteren

Krig

D/S Heilhorn ble rekvirert høsten 1939 til 2. Sjøforsvarsdistrikt, 14. Bevoktningsdivisjon. Den var i Trondheim og "utdannet" seg for bevoktning, og fikk kanon av kaliber 76 på fordekket.

I døgn etter døgn kretset Heilhorn rundt på Helgelandskysten og rekognoserte etter fly og skip. Noe mindre likt et krigsskip er neppe sett i internasjonal marinehistorie, men det gjorde nytten. Heilhorn vant til og med et slag.

I Trondheim hadde tyskerne tatt Nikolai Dahls lille fiskedamper "Albion", og satte avsted nordover med tyske tropper og massevis av hermetikk til de kjempende styrker i Vefsn og Rana. 19. mai hadde Albion lagt seg til ankers like innenfor Straumøyan utenfor Velfjorden, og kamuflert seg med vårens løv og nymalt skorstein.

Da kom Heilhorn settende nedover sundet, med stortråleren "Honningsvåg" i kjølvannet. Ildgivningen satte i gang, og ti minutter senere sto Albion i lys lue. Albion sank som et lodd, mens de to bevoktningsskipene fosset nordover igjen. Ni tyskere overlevde og en døde.

En seier? Jo det var en seier. I alle fall fikk ikke tyskerne i Vefsn og Rana svartbrødet de ventet på.

1940

Fotoserie som viser skipet Tortind synke i havet

Torgtinds triste skjebne utenfor Bratland i Lurøy. Bildet tilhører en privatperson i Velfjord.

Torgtind bombet

D/S Torgtind var etter myndighetenes pålegg opplagt i Storbørja innerst i Velfjorden på en forholdsvis sikker plass. 15. mai 1940 fikk skipet ordre om å flytte fartøyet lengre nordover. Selskapet gjorde oppmerksom på at fartøyet lå godt bortgjemt, og at en flytting trolig ville være risikabelt.

Avsnittkommandoen i Bodø meddelte likevel at flyttingen var en ordre, og at fartøyet burde gå så langt som til Meløydistriktet. Mannskapet gjorde sjøklart, og den 17. mai forlot Torgtind Storbørja på det som skulle bli dens siste tur.

Tidlig på morgenen 18. mai observerte mannskapet et tysk speiderfly. Flyet passerte rett over fartøyet og kastet brannbomber, som imidlertid ikke traff sitt mål. Skipet ble så flyttet til nytt sted, men ved middagstider samme sag ble det på nytt angrepet. Denne gang av fem bombefly, som slapp ned i alt ni store bomber.

Torgtind ble sterkt skadet og begynte å synke, men holdt seg likevel flytende i en tid på de vanntette skottene. Besetningen, som bestod av seks mann som alle var fra Brønnøysund, kom seg fra skipet i siste øyeblikk, og fikk søkt dekning på land.

Klokka 15:30 på ettermiddagen den 19. mai sank Torgtind utenfor Bratland i Lurøy, med akterskipet først. Fartøyet sank på omtrent 30 meters dybde. Da man etter krigen gjorde forsøk på å lokalisere båten for berging, viste det seg at det hadde gått et undersjøisk ras, og at fartøyet var borte.

1952

To flagg i kryss med en tydelig stor T på hvert flagg.

Navneendring

Så lenge det ble bygget veier, så var Torghatten der med rutetilbud og godsfraktilbud. Etter hvert ble land-delen av selskapet såpass stor og viktig at det gode, gamle Torghattens Dampskibsselskab gikk over i historien. Fra 1952 var dampskipsselskapet et trafikkselskap.

1957

Skipet Torghatten på sjøen med fjellet Torghatten i bakgrunnen.

Torghatten - båt og fjell med samme navn.

Første ferjerute

Arbeidet med en ferjerute mellom Brønnøysund og Torgøyene startet allerede i 1946, men først i 1960 kom nybygde «Torget» i drift. I samme periode ble selskapets lokalflåte modernisert, og det ble bygget nye båter. «Vegtind» kom i 1954, og nye «Torghatten» kom i 1957.

På midten av 50-tallet var det også en ny æra for ferjeforbindelsene i Bindal. «Kjella» kom i drift mellom Vennesund og Årsandøy, da ferjeleiene sto ferdig i 1957. På dette tidspunktet var det ikke realisert ferjeleie på Holm, men dette prosjektet var på planleggingsstadiet. I de påfølgende årene ble det også mer og mer aktuelt for selskapet å satse nordover, i og med at det ble bygget ferjeleier i Vevelstad og på Tjøtta. «Austra» ble levert i 1959, og i det samme året kom ferjeleiet på Holm.

1979

Brønnøysundbrua under arbeid med to kraner i bakgrunnen. Ferjen MF Torget i forgrunnen.

MF Torget på sin siste tur over Brønnøysundet i 1980.

Brønnøysundbrua kommer

Et viktig kapittel for samferdselen på hele Sør-Helgeland ble skrevet da ferjeforbindelsen mellom Brønnøysund og Torgøyene ble historie, og brua over Brønnøysundet ble tatt i bruk.

14. september ble en stor dag for Brønnøysunds lokalbefolkning, som for første gang kunne ta i bruk den nye forbindelsen. For Bindals vedkommende ble det også en ny tid, da det kom fast veiforbindelse slik at sambandet Møllebogen-Årsandøy kunne opphøre.

1980

Stort spesialskip for frakting av korn ligger til havn

Kornfraktavtale

TTS sikret seg en langsiktig avtale om kornfrakt for Statens Kornforretning. Spesialskipet «Stako» ble kontrahert, og TTS ble disponent for det nye skipet, medeier i partsrederiet, og sørget for bemanning av skipet. Historien skulle vise at dette kun ble en tiårig satsing for TTS sitt vedkommende. I 1991 ble skipet overtatt av Bergen Shipping.

1981

To åpne ferjer til kai. Noen biler på vei ut av ferjen til høyre.

Fra Horn til Vega

Hurtigbåt- og ferjemønsteret i regionen ble forandret i 1981. Først kom den nye hurtigbåtruten mellom Rørøy-Brønnøysund og Rørøy-Tjøtta i drift med den nyanskaffede «Torgtind». Deretter kom ferjeforbindelsen mellom Horn og Rørøy i drift, og det ble en ny epoke for ferjetrafikken til Vega. Horn ferjeleie betjente to samband – ett til Vega og ett til Vevelstad kommune.

1983

Verkstedbygning med flere lukkede garasjeporter. Noen få biler står parkert utenfor.

Verkstedssatsing

Den sterke veksten innen landbasert transport på 70- og 80-tallet førte også til at TTS satset på et helt nytt verkstedbygg, med bussgarasje og sjåførrom. Det nye verkstedbygget ble oppført på Salhus. TTS Bil- og dekksenter var en realitet i 1995, og tilbød også tjenester til eksterne kunder.

1987

Bilde av ferjen Heilhorn

Samfunnsbåten kommer

Samfunnsbåt blir et nytt begrep fra 1987. Da kom Heilhorn i drift over Bindalsfjorden. Båten var en virkelig nyvinning – kombinert bilferje, hurtigbåt og lastebåt.

1987

Svart-hvitt kart som viser kysten utenfor Brønnøysund med tydelig merking av Vega og fjereruter

Igerøy på kartet

Kommunikasjonen ut til Vega har alltid vært viktig for selskapet, og det var en stor begivenhet både for TTS og lokalsamfunnet at Igerøy ferjeleie ble åpnet 9. juli 1987. Nå kunne ferja gå fra Horn til Igerøy, og reisetiden med båt ble forkortet med femten minutter.

I november samme år skjedde enda en forbedring ut fra Horn ferjeleie, ved at nye «Torghatten», en 40-bilers ferje, kunne settes i trafikk mot Anddalsvåg. Ferjen ble for øvrig utstyrt med turistsalong på toppen fem år senere.

1987

Flere busser og to lastebiler sammen med mange passasjerer

Her ser vi den første trafikken gjennom Tosentunnelen. Dette var virkelig et stort framskritt for regionen.

Tosentunellen blir ferdig

Sommeren 1987 ble en svært viktig sommer for kommunikasjonen på Sør-Helgeland. Den nye Tosenveien med tunnel gjennom Tosenfjellet ga nye muligheter for å komme seg til og fra Grane og Mosjøen.

TTS la ned betydelig innsats som medspiller for å få realisert prosjektet, og ble tildelt Tosenveiplaketten for sin innsats for å få i stand Tosenveien. Fra 13. juli var Tosenekspressen et faktum, i samkjøring med Helgeland Bilruter. Året før ble det åpnet bussrute til Grong.

1990

Vogntog med tydelig merking på siden med en stor Linjegods-logo

I 1990 blir godsdriften i selskapet skilt ut i to datterselskap.

TTS blir konsern

Godsdriften i selskapet ble skilt ut som eget selskap, gjennom datterselskapet Holm Transport. I februar 1990 kommer også Brønnøysund Havneterminal i drift ute på Gårdsøya. TTS eier 90 prosent i dette aksjeselskapet.

1991

Wideroe propellfly på klar himmel.

Inn i luftfart

TTS gikk i 1991 også inn i luftfart, med en investering i Widerøes Flyveselskap. Disse aksjene ble igjen solgt i 2002.

1994

Mindre passasjerbåt med med merking Rødhette

Faksimile fra Brønnøysunds Avis 19.juli 1994

Første anbudsrute

Torghatten ble historisk da vi vant landets første anbudsrute, en hurtigbåtrute i Nordfold i Steigen.

TTS kjøpte et fartøy fra Sverige som ble satt inn i ruta. Det ble døpt Rødhette.

Brønnøysunds Avis skrev den gangen:
"Det hersker slett ikke noen jubelstemning i Nordfold etter at det ble klart at området skal betjenes av en mindre båt enn dagens. Ruten som TTS skal betjene blir også redusert i forhold til det tidligere opplegget. Ordningen med anbud på denne ruten er lokalt karakterisert som et kommunikasjonsmessig tilbakeskritt, uten at TTS kan klandres for det".

Etter forholdsvis kort tid ble Rødhette byttet ut med Steigfart. Den var 37 fot lang, gjorde en fart på 20 knop og hadde 20 - 25 passasjerplasser.

1998

Logo for fosen trafikklag med ikoner av ferje, passasjerbåt og buss.

Fosen Trafikklag ASA

Fosen Trafikklag ASA blir datterselskap. Fosen Trafikklag ASA hadde igjen datterselskapene Bastø Fosen, Trønderbilene, Fosen Verkstedservice, Bilruta Frosta-Åsen. I tillegg hadde selskapet majoritet i Kystekspressen, Berg-Hansen Reisebureau Trondheim, og var en betydelig eier i Norgesbuss AS.

1999

Rederiflagg til Torghatten Trafikkselskap ASA. Rød bord øverst og nederst på flagget med stor hvit T på blå bunn i senter. Løkkeskrift under med firmanavn.

Navneendring

A/S Torghatten Trafikkselskap ble allmennaksjeselskap, Torghatten Trafikkselskap ASA.

2003

Bastøferje på sjøen

En viktig seier

En av de viktigste seirene for TTS som konsern var da Bastø Fosen fikk forlenget sin dritfskontrakt over Oslofjorden i ti nye år fra 2006. Sambandet mellom Moss og Horten er et av landets mest trafikkerte.

2009

Avisutklipp med stor overskrift «Fusjonen i boks»

Faksimile fra Brønnøysunds Avis 18. desember 2009

Fusjon med Fosen

2009 blir et merkeår i selskapets historie. Torghatten og Fosen Trafikklag fusjonerer.

2014

3D-illustrasjon av Torghattens ferje for Moss-Horten-sambandet

Ny kontrakt Horten - Moss

I 2014 blir igjen Torghatten via Bastø Fosen anbudsvinner av sambandet Horten-Moss for perioden 2017 til 2026, med opsjon på ytterlig to år. Det blir bygget tre nye 200-bilers ferjer, og totalt vil det fra 2017 bli fem 200-bilers ferje, med en i reserve. Dette gir en økt kapasitet i sambandet på 25-30 prosent.

2020

Logo for EQT. Oransje blokkbokstaver.

EQT kjøper Torghatten

Det svenske oppkjøpsfondet EQT kjøper Torghatten. I kjølvannet av oppkjøpet selges fly- og bussvirksomheten, og selskapet rendyrkes som et transportselskap til sjøs, med ferjer og hurtigbåter.

2022

Smilende ledelse i Torghatten og Statens Vegvesen, med kontrakt på papir i hånden. Det blåser og snør.

Hydrogenkontrakt i Lofoten

Statens Vegvesen signerte kontrakt med Torghatten Nord om å drifte hydrogenferjer mellom Bodø og Lofoten fra 2025. Arbeidet som skal gjøres frem mot første ferjetur vil få stor betydning i Norge og verden, og by på næringsmuligheter lokalt.

2023

3D-illustrasjon av autonom passasjerbåt i Stockholm.

Utslippsfri og autonom passasjerferje

Torghatten står bak satsingen, som Zeabuz har levert teknologi til. MF Estelle er den første selvkjørende båten av sitt slag, og målet er å skape et nettverk av virtuelle broer som rimelig, miljøvennlig og trygt bidrar til urban mobilitet. Med små ferjer kan man utnytte vannveiene for å redusere trafikk og overbelastning på veiene.


Når den utslippsfrie, elektriske, autonome passasjerfergen "MF Estelle" torsdag 8. juni satte kursen mot det første stoppet på den nye sjøruten i Riddarfjärden i midt i Stockholm, var det en begivenhet som vil skrive seg inn i historien.